Opera i en akt over Henrik Ibsens Hedda Gabler.

September er en måned med kjølige og klare dager. Solen varmer ikke like godt lenger, og det er ikke tvil om at en enda kaldere tid er i anmarsj. Samtidig ligger de siste restene av sommer i luften som et vagt minne, og plutselige varme dager gir et illusorisk skinn av en tid som er borte.

Stykket er et portrett av en kvinne i duell med seg selv. Hedda Gabler lever i spennet mellom ulike syn på verden, mellom fortid og nåtid, mellom virkelighet og illusjon. Stilt ansikt til ansikt med grunnvilkårene i sitt liv har hun valget mellom å oppsøke en skremmende frihet eller å opprettholde den idyllen hun lever i. Hun dveler stadig ved dette at hun er dømt til å leve med seg selv, med sin egen komplekse personlighet. Hun elsker seg selv med en nærmest erotisk intensitet, samtidig som hennes selvforakt er grenseløs.

Teksten i September er hovedsaklig hentet fra Heddas replikker i Hedda Gabler, men handlingen er ikke ikke analog med den som utspiller seg i Ibsens drama. I mine øyne er ikke Hedda Gabler et uhyre, men et ekstremt uttrykk for noe svært mennesklig: Raseriet over å bli kontrollert av krefter man ikke er herre over, og desperasjonen over manglende evne til å ta valg. Dette driver henne til brutale handlinger mot sine omgivelser, en brutalitet som i siste instans går utover henne selv. Et annet viktig spørsmål i Heddas univers er spørsmålet om skjønnhet. Hedda Gabler søker skjønnheten i det ukjente og det farlige, og hever diskusjonen om skjønnhet fra å handle om smak og estetikk til å bli et spørsmål om virkelighet og etikk.

Mangfoldet i Hedda Gablers personlighet er foranledningen til at hun fremstilles av to sangere. De opptrer delvis som ulike modaliteter av de samme personlighetstrekkene, delvis som antagonister. I musikken oppstår det til tider store friksjoner mellom Heddas indre univers, uttrykt i det vokale, og de instrumentale omgivelsene som forteller helt andre historier. Musikken i September kretser også rundt spørsmålet om skjønnhet – i hvilken grad klarer nåtidens musikalske ytringsmåter å erstatte den "gamle" musikkens emblematiske og ikoniske uttrykk for skjønnhet? Og i hvilken grad rommer den muligheter for emosjonell diffrensiering og flertydighet? September behandler disse spørsmålene ved å sidestille svært forskjellige musikker innenfor det samme helhetsuttrykket. Hedda Gablers kompleksitet og mangetydighet får sitt tilsvar i en flertydig musikk hvor kompleksiteten til tider oppstår i en opphopning av fragmenterte lydhendelser, til tider i kollisjonen mellom ulike stil- og stemningsleier.